I look forward to hating this every day...

Hjemmetrening

Traust. Lite effektivt. Monotont. Kjedelig. Gledesløst. Ensomt. Ofte plasskrevende. Tidskrevende. Langtekkelig. Tungt å motivere seg til.

Så. Om jeg skulle bli hektet på hjemmetrening måtte det være det motsatte av dette.

Det måtte være morsomt. Noe jeg kunne trives med. Noe jeg kunne glede meg til. Noe mer enn trauste styrkeøvelser med litt for lette vekter. Noe som presset meg, slik at jeg kunne presse meg selv.

Det måtte være variert. I hate repetition. Noe nytt hver gang. Utfordrende, spennende og med øvelser som utfordrer koordinasjon, balanse, styrke, bevegelighet og kondisjon.

Noe jeg kunne dele med andre. Å kunne snakke om dagens trening, sammenlikne resultater, oppmuntre hverandre, dytte på hverandre...det gir meg både motivasjon og glede. Hvordan kan man trene hjemme, sammen med andre? ♥ Internett ♥

Lite plassavhegning. Å tvinge meg ut i marka for å løpe lange avstander funker bare hvis været er bra og jeg har barnevakt hjemme. Jeg måtte kunne trene hjemme. I stua (som er bitteliten), mens poden sover. Evnt. mens han er opptatt med tegnefilm på TV. (Bad mom gets her time off) Men ikke med så uhåndterlig utstyr at jeg er bundet til stua. Eller kjelleren. Eller hvor jeg nå enn trener. (Tredemølle er dermed utelukket - av flere grunner)

Det må være effektivt. Når jeg trener vil jeg ha noe igjen for det. Det skal synes at jeg trener. Og når jeg er ferdig skal jeg være så utkjørt at jeg virkelig kjenner at jeg har trent. Det skal dryppe svette, pustes og stønnes. Det skal være hardt, tøft og utfordrende. Hvis ikke, blir effekten deretter. Så enkelt er det.

Det må gå fort! En time hjemme føles ut som en uke på senteret. Jeg trenger trening som ikke tar mer enn en halvtime. Gjerne kortere. Ti minutter er fint! (Snakker jeg om ønsketenkning her nå?)


Jeg fant noe som oppfyller alle disse. Og når det kommer til hjemmetrening er dette noe av det beste jeg har funnet. Dessuten er det gratis. Det er jo en bonus. ;-)

I over to uker har jeg holdt på med dette nå. To uker, sier du. Men hvordan kan du vite at dette kommer til å være lenger enn det du har gjort før?

Fordi jeg GLEDER meg til hver eneste trening. Og er det en dag hvor motivasjonen er bittelitt laber, så er det lett å overtale seg selv. "Hey, kom deg opp av sofaen. Det går fortere å trene enn å dusje!", og jeg kan bare sose litt på nett, se et par videoer av det jeg skal gjøre og være psyked and ready to go igjen.

Så kler jeg på meg treningstøy. Varmer opp i 8 minutter og gir alt 12 minutter. Etterpå er jeg helt kokt, ligger i stabilt sideleie og får nesten ikke puste. Jeg hater det og elsker det. Følelsen jeg har etterpå, når jeg har fått igjen pusten og har kjølt meg ned er så fantastisk full av mestring, stolthet og glede at jeg har bare lyst til å gjøre det en gang til!

Is it sadistic to say I look forward to hating this every day...?

Svett etter trening. Akkurat fått igjen pusten. 

Det er da jeg føler meg mest sexy. 

Merkelig nok.

Alanna