Can't Be Tamed

Hva skjer egentlig i overgangen fra barn til voksen. Når slutter vi å klatre i trærne til fordel for lange timer i sofaen?

Når man er barn finnes det ikke noe morsommere enn å være i aktivitet. Barn er rastløse og greier ikke holde konsentrasjonen lenge av gangen. En halvtime - tre kvartér er det meste man kan regne med at konsentrasjonen holder. Så må de opp å bevege seg. Løpe litt, tøyse litt, le og klatre. Eller bare gå litt rundt og være nysgjerrig.

"Jada! Jeg sitter jo rolig!"

Vi lærer likevel raskt at det ikke er meningen vi skal være så aktive. "Ro deg ned!", "Stå i ro!", "Sitt pent i sofaen!". På skolen blir det lagt inn egne mål på å være rolig i klasserommet og jobbe med oppgaven man har. Følge med på tavla. Konsentere seg. Vi begynner opplæringen av barnas stillesittende liv allerede før de har begynt på skolen. Det er rett og slett sett på som veloppdragent å lage lite lyd, sitte pent i ro, se rett fram, snakke rolig og uten å heve stemmen, dempe sin iver, osv.

Vi puster lettet ut når barna fatter interesse for TV - slik at vi kan få et øyeblikk for oss selv i en stressende småbarnsperiode. Men så blir vi lettere frustrerte over hvor inaktive barna blir med en skjerm på hver kant etterhvert som de vokser til. Det er jo liksom ikke bra det heller.

Dette drar vi med oss inn i voksen alder. Sitter pent ved bordet og tar minst mulig plass i sofaen. Vel... Ihverfall hvis det er flere. Vi retter på klærne og passer på at håret ligger på plass. Det krever minst mulig bevegelse. Vi tar den korte veien hjem fra jobb. Med bil om det er mulig. Jeg pleier å unnskylde meg med at jeg jo skal innom butikken og at det er tross alt vanskelig å ta med handlevarer til 6 mennesker på sykkel. (Mulig det, men ærlig talt, så MÅ jeg vel ikke handle hver dag?)

Enten det skyldes at jeg trener jevnlig eller at jeg begynner å bli så voksen at jeg slutter å bry meg, så må jeg innrømme at jeg gir helt blaffen i å sitte rolig bare for å sitte rolig. Jeg er et rastløst menneske og jeg reiser meg så fort jeg får et innfall om det. Det får jeg stadig. Helten er helt frustrert - vi kan sitte å se på en spennende film, og allerede ti minutter inn i filmen bare MÅ jeg opp å flytte på noe. En kopp kanskje. Så kommer jeg å setter meg litt igjen og greier kanskje bli sittende i hele 20 minutter før jeg må opp å spasere litt igjen. Kanskje går jeg helt inn på badet, derfra kan jeg ikke høre noe som helst som skjer på TV og dermed må han sette på pause. Han pleier å være litt mørkere i blikket etter den 3. gangen på en time.

Men jeg bare MÅ bevege meg litt. Jeg pleier også å bruke vanvittig lang tid på innlegg som dette. Ofte fordi jeg bare skriver littegrann før konsentrasjonen er over på noe annet. Ja, jeg innrømmer at det hender jeg ikke beveger meg lenger enn til facebook, men... Dette er selvsagt fryktelig plagsomt når jeg skal lese til eksamen - ettersom jeg ikke kan sitte stille lenger enn noen minutter av gangen (I tillegg til at jeg måååå sjekke facebook jevnlig!)

Min sønn på 11 har akkurat det samme problemet, stakkar. Jeg ser han sitter på stolen sin og prøver alt han kan å fokusere konsentrasjonen sin om leksene sine, men kroppen hans lever et eget liv på stolen. Hodet vender stadig vekk omtrent riktig vei, men armene forstyrrer liksom øynene - særlig når de prøver å stikke en blyant inn i dem (noen ganger er jeg usikker på om han prøver å holde øyelokkene oppe eller om han prøver å stikke ut sine egne øyne for å slippe leksene). Og bena beveger seg i alle vinkler. Rumpa lager slitemerker på stolen fordi den bytter posisjon hele tiden. Og jeg skjønner han bare så inderlig godt. Jeg skulle gjerne latt han gå for å leke. Det er så mye mer givende å se ham danse på gulvet i herlig Michael Jackson stil eller kle seg ut som kaptein sabeltann og gjenta absolutt alle replikkene i alle skuespillene utenat. Med dansetrinn. Kaptein Sabeltann er nemlig kulest å se på stående, og da er det lettest å lære seg replikkene. Tror jeg.

Uansett. Jeg håper egentlig han aldri vokser av seg rastløsheten. Det er jo egentlig bare kroppen vår som ønsker bevegelse. Så undertrykker vi det i så mange år at vi ikke lenger kjenner igjen signalene. Og da MÅ det gå galt. For bevegelse er alt. Uten bevegelse stopper alt. Uten bevegelse er det bare død.  Bevegelse er nøkkelen til liv og sunnhet. Så hvorfor skal vi alltid undertrykke det?

Reis deg fra stolen og gå. Følg dine egne impulser. Reis deg. Selv om du er jobb. Reise deg. Gå. Jeg ber deg ikke danse salsa eller gjøre burpees (selv om det siste kunne vært veldig fristende), jeg bare sier at du bør virkelig reise deg når kroppen din gir signaler om at du har sittet litt for lenge. Selv om det bare er ti minutter siden du var oppe og gikk. Bevegelse er sunnhet. Og alt teller. Hver bevegelse.

LilleMann ville trille vogna selv fra han kunne gå. 

Woody kunne ikke gå selv.

Smil fra Alanna

PS: Dette innlegget skulle egentlig ut en gang lenge før jul. Men så mistet jeg totalt konsentrasjonen og fikk veldig mye å gjøre. Ihvertfall er det knyttet til DENNE TRENINGSØKTA, så om du ønsker en bonusøkt på en lørdag, så er det bare å hive seg rundt. ;-)

Husk å ta en tur innom Treningslykke på Facebook. Der finner du treningsplan for ditt nivå og gratis treningsøkter med video. -Og masse motivasjon!

Kroppsjubel i januar! Let's Go!

Fitness er blitt mote. Og i utgangspunktet ville jo det være knallbra, tenk om det ble populært å bli den sterkeste, raskeste, tøffeste utgaven av seg selv! Tenk om det ble populært å prioritere nok tid på treningssenteret til at kroppen ville få den humørboosten den trenger! Tenk om det å være sunn og frisk ble idealet! Folk ville sprute av energi og elske seg selv og ha et åpent blikk mot alle andre. For det er det som egentlig er fitness! Du blir så trygg på deg selv at du har ork og energi til å vende blikket utover.

Desverre er det ikke slik det framstilles. Istedet er fitness en ekstremlivsstil som lokker fram gamle tvangstanker i ny drakt. Det er ikke helse og sunnhet i fokus. Det er den nye idealkroppen, det perfekte, det ekstreme. Det er nye regler, nye spisevaner - og mye nei og ikke. Ikke sukker. Ikke fett. Ikke kcalorier. Nei til kos. Du kan spise en boks cottage cheese istedetfor. Det går an å ta med på kino også. Hurra. 

"Jeg må tisse! Tror du noen kan se det?"

Trene for å få energi til å leke med ungene? Trene for å kunne være den gladeste i gjengen? Trene for å ha superenergi hele dagen lang? Trene for å ha økt konsentrasjon? Trene for mestring? Trene for selvfølelse og økt selvtillit? Trene for MORO SKYLD?? 

Har du hatt treningsfri i TO dager?

I den ekstreme fitnessverden er det bare resultater som teller. Lavere fettprosent - lavere - lavere - skummelt lav - lavere. Muskelmasse. Hardere kropp. Symetri. Alt skal ha en funksjon mot Målet. Alt må være planlagt. Loggført. Hvile er bare greit hvis Planen sier det. Det er ikke lenger noe som heter å lytte til sin egen kropp. Det er bare målene som betyr noe. Det trenes for å vise seg fram på en scene én dag i klissete brunkrem. Det er nesten så de ikke har energi til å stå oppreist på den scenen - men det er dit de skal. For det viser viljestyrke. 

Min blogg er annerledes. For meg er fitness hverdagslek og funksjonell styrke. For meg er det viktigere at jeg kan ha treåringen på skuldrene så lenge han trenger det, enn å løfte tungt i markløft. Jeg vil ha overskudd til å lytte til barna mine når de prater og vise engasjement for nye leker og påfunn. Jeg vil ikke kaste bort energien min på å planlegge hverdagen med i hver minste deltaj! Jeg vil slappe av med mat. Jeg er ikke redd for sukker og fett. Jeg trener jo - det betyr at jeg har større tåleranse for nettopp denne typen mat. Større tåleranse betyr ikke at jeg aldri legger på meg. Det betyr at jeg kan spise litt mer sukker uten å bli syk av det. 

Baking på gang. Her tror jeg det går i potetlomper hos Bestemor. 

Ellers lager jeg mye vafler. Og oreokaker.

Jeg veier meg aldri. Jeg har en vekt - det vet jeg, for jeg tørker støv av den hver lørdag. Det hender jeg bruker den til å veie sandsekken min, eller sånne ting. Jeg måler kroppen min utifra klærne og speilbilde. Jeg har stort sett elastiske klær - så her er det mye slingringsmonn. Jeg er veldig forsiktig med å legge ut for mye bilder av meg selv i netto'n, for jeg vil ikke ha noe voldsomt kroppsfokus på denne bloggen. Hverken for meg selv eller for dere. Kroppen er fin slik den er. Det er ikke formen på kroppen som forteller om du er fit eller ikke. Det er hva den kroppen kan gjøre! Min kan gjøre push ups og hoppe langt, holde ut lenge og løpe opp trapper - og løfte bæreposer og barn! 

Jeg BRENNER for trening og jeg ELSKER resultatorientert trening. Det er motiverende med en plan, med loggføring og mål. -Så lenge resultatene dreier seg om at man kan ta en push up mer enn tidligere, mestre en ny øvelse, holde ut lenger og løfte tyngre. Perfekte magemuskler er liksom bare ikke helt min greie - det er kult det altså, og jeg synes det er stas når musklene mine titter fram under huden. Men jeg får ikke panikk av at de forsvinner under et lett fettlag heller. Jojo-vekt? Ja. Nei. Ikke akkurat. Det er heller naturlige små-svingninger som følger sesong og apetitt. Jeg er ikke akkurat bekymret. 

Det synes det var kult at magen så slik ut.

Jeg synes dette er like kult.

Magen er den kroppsdelen jeg generelt er mindre fornøyd med. 

Det plager meg ikke.

Jeg har nok økt litt i fettprosent i desember, og det plager meg igrunnen minimalt. Jeg har hvilt ut etter en utrolig stressende eksamensperiode, jeg har proppet kroppen med sukker og feiret bursdager med enda mer sukker og kost meg med familie og massevis av mat og enda mer smil. Har du lagt merke til at alle sosiale tilstelninger dreier seg rundt mat? Massevis av mat! Er det ikke herlig? Jeg digger det. Jeg ville ihvertfall ikke byttet det med én dag på scenen i glitrende bikini og rumpa i været! Ikke om jeg vant prisen for fineste rumpe i verden!

Nei, hold opp med alt tullet. Og lek deg med treningen! Nå er jula over og vi gjør oss klar for sommerformen og ny rumpe. Og da setter vi startskuddet med en 12 minutter killer-økt som virkelig får julefettet til å grine. Let's GO! (link til treningsvideo)

Smil fra Alanna

Finn den treningsplanen som passer deg og ditt nivå HER. 

Følg den slavisk.

Få resultater. 

Oppdag treningsgleden!

Mage. Rumpe. Lår. Kvinners favoritt-problemområder

Vi jenter er utrolig forutsigbare. Vi ønsker oss slankere lår, strammere rumpe og flat mage. Gjerne med antydning til magemuskler. Vi synes det er fint med sterke armer, og vi skjønner det er sunt med en sterk rygg - men det er rumpa og magen vi måler i speilet.

Noen betrakter trening som et bestillingsverk. De kommer til meg som PT og legger ut bestiling. "Jeg skal ha smalere lår og da tenker jeg spesielt på det punktet her," sier de og peker og viser. "Jeg er ganske fornøyd med dette punktet, men dette fettet her vil jeg ha vekk". Også ser de på meg med skinnende forventning i øynene og venter på at jeg skal dele ut mirakelkuren. (Ofte har de ingen idé om hva som kreves av disiplin og offer, langvarig utholdenhet og tålmodighet for å få det slik de ønsker. Når jeg viser dem hva som skal til av tung styrke og intensitet, så mister noen motet fordi de ikke var foreberedt på å at det skulle være så tungt eller at de skulle bli slitne. Andre ser ut som om det gikk opp et lys for dem. Aha, er det SÅNN det skal kjennes!)

Jeg ser daglig folk som bruker masse tid på sit ups og crunsh. Det er nesten så det blir en tvangstanke for folk. Selv etter 60 minutters intens gruppetime med styrketrening eller cardio, så bruker de likevel tid på planke og sit up etter timen i håp om å booste den flate, fine magen uten kanskje å oppnå annet enn stramme hofteleddsbøyere, melkesyre og dårligere holdning.

Jeg ser folk som bruker mye tid på rumpa si også. Hip Thrust burde vært kåret til årets pop-øvelse i 2012. Å jokke med en tung stang over hofta er det som gjelder. Det vet alle jenter med respekt for sin egen rumpe.

Ingenting i veien med hip thrust altså. Den er fin til sitt bruk. Men for meg som er opptatt av funksjonalitet, så finner jeg heller andre gode øvelser for stumpen. Det finnes jo så MANGE virkelig GODE øvelser! Og alle har én fellesnevner. Det gjelder å skyve fra med hælen! Du skal ha så heftig trykk på hælen at du skal ha mulighet til å løfte tærne på samme foten fra gulvet! Det er ikke øvelsen i seg selv som gjør rumpa sterk. Det er fokuset på rett teknikk hele veien. Jo mer riktig du gjør en øvelse, jo mer får du ut av den - selv om repetisjonsantallet skulle gå drastisk ned! Det er ikke antallet repetisjoner som gir deg resultatene du vil ha. Det er belastning og rett utførelse. Så tenk teknikk, skyv fra hælen og kjenn at det biter i rumpa!

Å ha en sterk rumpe er absolutt viktig. Blant annet forebygger det ryggsmerter. Og nettopp ryggsmerter var jo årsaken til at jeg begynte å fokusere litt mer på bakdelen min selv og var nettopp det som igjen inspirerte meg til å dele det med dere her på Treningslykke. Og man kan jo ikke nekte for at en sterk rumpe ser bra ut heller. Den løfter seg og ser rett og slett litt gladere ut. Sant? Derfor jubler vi over en hel måned dedikert til stussen vår!

Det betyr likevel ikke at vi helt ser bortifra resten av kroppen. En velbalansert kropp er en frisk og funksjonell kropp. Derfor finner du noen økter på planen hvor vi trener hele kroppen. Og selv øktene som er dedikert til stumpen kan være ispedd øvelser som også dekker overkroppen. Tenk på det som en bonus. Det er tross alt ikke så lenge til sommeren...skal du ha sommerformen å plass kan du ikke starte tidlig nok. Jeg lover deg likevel at du skal få kjenne hvor rumpa di sitter i løpet av måneden. ;-)

Så gjør vi et felles rumpeløft denne måneden også ser vi hvilken kroppsdel vi kjører litt hardere neste måned. Jeg gleder meg!

Smil fra Alanna

Januar i rumpetegnet

Ryggsmertene som bet i ryggen min for et par måneder siden fikk meg til å måtte evaluere meg selv på nytt. Jeg måtte ta et steg tilbake og ta en vurdering av min egen treningsteknikk og min egen kropp. Så gjennomtrent som jeg var - hvor kom smertene fra?

Jeg oppdaget at problemet lå i at jeg ikke fikk skikkelig kontakt med rumpemuskelen når jeg trente. En sterk rygg og to sterke lår kompenserte for en rumpe som hang etter. Bokstavelig talt. Det resulterte i en rygg som jobbet overtid - og overtidsarbeid over lang tid blir smerte.

Den siste måneden har jeg derfor vært nødt til å fokusere på min egen bakdel. Jeg satt sammen to programmer med fokus på rumpe og jeg var ekstra nøye på å ha rett teknikk, slik at det skulle bite på rett sted.

Det virket. Smertene forsvant i løpet av få uker og rumpa fikk et løft. Det er synd jeg ikke tok bilder før jeg startet - for rumpa mi ser gladere ut enn den gjorde. ;-) Ettersom jeg begynte å trene den med tanke på smertene, så falt det meg ikke inn. Derfor oppfordrer jeg deg til å passe på å ta bilde av rumpa di før du starter! Det er utrolig motiverende å se tydelig endring!

Så begeistret ble jeg for resultatene at jeg ble inspirert til å dele programmet med dere. Og ikke bare det, men å sette av hele herlige januar til å fokusere på vår herlige bakdel med de mest effektive øvelsene jeg kjenner til.

Let's work that ass!

Som vanlig har du hele tre strategier å velge imellom:

Beginner BTB - For deg som er helt ny til trening og trenger å jobbe inn en rutine uten å gape over for mye av gangen. -Eller for deg som har ekstremt trangt med tid! Den er bygget på Back To Basic-planen, med treningsøkter og øvelser som er enkle, korte og effektive. Kun to økter i uken. Men vi supplerer med dagsutfordringer hvor du kan booste treningseffektien uten å bli svett!

Back To Basic - det enkle er ofte det tryggeste. For deg som er ny til denne formen for trening eller som ønsker noe forutsigbart og enkelt. En begrenset øvelsesbank gjør øvelsene lett å bli kjent med over tid, øktene er satt sammen på enklest mulig måte, men med tanke på best mulig effekt og resultater. Enkelt nok til at nybegynneren kan følge programmet, utfordrende nok til at den avanserte utøver kan få en utfordring.

Advanced Athlete - Tøffere og mer lekent. For deg som er vant til å trene, har en god rutine på plass og som ønsker nye utfordringer hele tiden. For deg som elsker å leke med trening - du kommer ikke til å kjede deg med denne planen! Nå som det er et nytt år, starter vi også med nye ark. Januar har ingen gamle økter! Nytt, friskt, effektivt, moro!

Alle øktene gir bedre kondisjon, styrke, bevegelighet, spenst, balanse, kroppskontroll, koordinasjon og kroppsfølelse. Alle treningsplanene fungerer som uavhengige planer som vil gi fantastiske resultater - du kommer ikke til å nå noe form for platå! Og alle øktene er mulig å kombinere med annen trening for å gi en ekstra boost, ettersom de fleste øktene er så korte!

Er du med?

Husk å joine Facebook-siden og å dele med alle du kjenner. Alle trenger en glad rumpe!

Smil fra Alanna