Jeg må innrømme at jeg selv lenge har vært opphengt i at kroppen skal se sånn eller slik ut for å være "bra". "Hun der har bra kropp, altså!", sier vi og henviser til den jenta som har flat mage, kanskje med hentydning til magemuskler, velformede pupper ser det ut til at hun har også, og runde hofter med en tilhørende fast rumpe. Det er selvsagt litt individuelt hva vi tenker på når vi tenker "bra kropp" - men stort sett så innebærer det å ha et utseende som ikke svir i øynene.
Eller hva?
I det siste har jeg tenkt litt på detta her. Bra kropp. Jeg for eksempel har liksom alltid ment at kroppen min er bra - men aldri bra nok! Det har alltid vært noe å pirke på. Mage som aldri ble helt flat, vekt som var litt for høy, celulitter jeg aldri helt blir kvitt, føtter som var hakket for store...herregud, selv hodeformen min var liksom ikke helt topp notch.
Jeg har trent mye - i årevis. Jeg har i mange tilfeller trent feil - men selv da jeg lærte meg hvordan jeg skulle trene for å faktisk oppnå de målene jeg satt meg, så ble jeg liksom aldri heeelt fornøyd! Det var alltid noe mer som kunne bli bedre.
Nå er jeg forsåvidt ikke helt imot tanken om at ting alltid kan bli bedre - men når det kommer til utseendet så har vi jenter en tendens til å være i overkant kritisk. Mot andre (prøv ikke å si noe - jeg vet du tenker ditt iblant), men enda mer mot oss selv!
Når er kroppen vår egentlig "bra kropp"? Hva betyr egentlig det? Hvor vil vi med det? Hva legger vi i det?
Ved juletider hadde jeg en fettprosent på 18. Normal fettprosent på jenter i min alder er MINST 20. Ble jeg glad for å finne ut at jeg hadde såppas lav fettprosent? Faktisk ble jeg litt redd! Inne i mitt hode kunne jeg nemlig fint ta av litt til. Jeg skulle jo ha fram magemusklene...og jeg var liksom bredere og tettere bygget enn andre veltrente jenter...? Jeg er ikke dummere enn at jeg skjønte at det var noe alvorlig galt med det bildet! Uten at jeg mener at jeg hadde noe spiseforstyrrelser eller noe sånt. (Det har jeg nemlig hatt tidligere - og det fortoner seg noe annerledes, uten å gå inn på det nå) Det er rett og slett bare vanskelig å være helt objektiv med seg selv og sin egen kropp, og det kan være lett å henge seg opp i det målet man har sett for seg. Men så kan det hende at målet ditt allerede er nådd!
Meg ved juletider.
Stram i fisken.
Ustelt på håret.
Og egentlig ikke helt fornøyd.
Nå, et halvt år etter, har jeg faktisk gått opp fra 18 til 21 i fettprosent. (Jeg er klar over at det fremdeles er lite - men nå er det i det minste over i normalskalaen!) Har jeg panikk fordi trenden er på vei opp? Absolutt IKKE! Jeg føler meg faktisk finere og mer feminin nå som vekten og fettprosenten har steget et par hakk. Det er ikke fettprosenten som gjør kroppen min bra eller ikke bra. Det er hva den presterer. Hvordan jeg føler meg i kroppen min. Og jeg føler meg sterk, rask, sunn og full av energi! Når jeg ser meg i speilet ser jeg en naturlig slank og velbygget kvinne. Jeg har muskeldefinisjon jeg er stolt av under et sunt dekke av fett som gjør at jeg ser sunn og naturlig ut. Og kvinnelig.
Sånn ser jeg ut nå.
Normal fettprosent
Puppen på skeiva...
...og cellulitter på rumpa.
Stolt rygg
men litt for mye på utsiden av lårene.
-Og superfornøyd med den kroppen som er min.
Hvordan man ser ut er ikke egentlig interessant - ikke når det kommer til stykket. Jeg har sett muskelmenn og muskelkvinner som viser seg å ikke være så sterke som de ser ut, eller som har så store ubalanser i sin styrke at de på tross av sine muskler lett får skader. Jeg har sett tynne, små menn som løfter imponerende mye. Jeg har sett normalt utseende mennesker utføre de kuleste akrobatiske triks. Jeg har sett kvinner med fettprosent på langt over normalen utføre ting jeg selv strevde lenge for å få til. Hvem er det da som egentlig har en "bra kropp"?
Jeg er ikke villig til å legge bort alle matsyndene mine. Jeg orker ikke leve på proteinshakes og sprute ut penger på dyrt mandelmel og stevia for å kompensere for et stort søtbehov. Jeg spiser sukker. Ordentlig sukker. Og mel - grovt, riktignok - men skikkelig hvetemel. Jeg spiser halvfabrikata (som jeg ofte supplerer med friske ingredienser) og skikkelig fett. Jeg vet hva kroppen min tåler og hvordan den reagerer på forskjellige matvarer og matsammensetninger.
Jeg er bevisst hva jeg spiser - men jeg er ikke fanatisk. Jeg tror nok de fleste som kjenner meg vil si jeg er i overkant ukritisk. Noen Fitness-Alanna blir jeg nok ikke. Det er heller ikke målet mitt! Men inne i hodet mitt er jeg SuperWoman. Det er fantastisk hva kroppen min tåler, hva den kan og hvordan den ser ut. Jeg trener mye, men ikke for mye. Jeg lytter til kroppen min og gir den den ekstra hvilen den trenger, når jeg kjenner at den vil ha nettopp det. Jeg kan på den annen side gi den en ekstra treningsøkt hvis jeg kjenner at jeg har overskudd til det også - bare fordi jeg elsker å trene.
Jeg tenker for meg selv at kroppen min er ikke bare bra. Den er fantastisk! Hva den kan, hva den gjør og hva den tåler - jeg blir stadig overrasket over meg selv. Og på tross av dårlige dager hvor jeg ikke liker meg selv i det hele tatt tar jeg meg selv ofte i å tenke at "shit, vet du hva? Jeg ELSKER kroppen min - akkurat slik den er!".
Alanna
_________________
Highway to Health
This workout was originally on the last plan, but as my computer crashed, we didn´t get to do it. But here it is! Finally!
This is a timechallenge, but it only contains four simple exercises - you will probably get through in no time! :-)
Here they are (the exercises):
Squat Jump (I used 10 kg)
Dive Bomber
Rows (I used 10 kg in each hand - elbous out)
Frogjump & Press Up
This of course depends also on how hard you challenge the exercises with the added weight.
The challenge is set up in a pyramid-format:
Round 1: 5 reps
Round 2: 10 reps
Round 3: 15 reps
Round 4: 10 reps
Round 5: 5 reps
Your goal is to get trough as fast as you can, but still have perfect form. :-) So get your stopwatch ready - how long do you use to get through this?
Good luck!
My time for this challenge: 16:33 (see? you can do this!)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar