fredag 4. januar 2013

Kroppsjubel i januar! Let's Go!


Fitness er blitt mote. Og i utgangspunktet ville jo det være knallbra, tenk om det ble populært å bli den sterkeste, raskeste, tøffeste utgaven av seg selv! Tenk om det ble populært å prioritere nok tid på treningssenteret til at kroppen ville få den humørboosten den trenger! Tenk om det å være sunn og frisk ble idealet! Folk ville sprute av energi og elske seg selv og ha et åpent blikk mot alle andre. For det er det som egentlig er fitness! Du blir så trygg på deg selv at du har ork og energi til å vende blikket utover.

Desverre er det ikke slik det framstilles. Istedet er fitness en ekstremlivsstil som lokker fram gamle tvangstanker i ny drakt. Det er ikke helse og sunnhet i fokus. Det er den nye idealkroppen, det perfekte, det ekstreme. Det er nye regler, nye spisevaner - og mye nei og ikke. Ikke sukker. Ikke fett. Ikke kcalorier. Nei til kos. Du kan spise en boks cottage cheese istedetfor. Det går an å ta med på kino også. Hurra. 

"Jeg må tisse! Tror du noen kan se det?"

Trene for å få energi til å leke med ungene? Trene for å kunne være den gladeste i gjengen? Trene for å ha superenergi hele dagen lang? Trene for å ha økt konsentrasjon? Trene for mestring? Trene for selvfølelse og økt selvtillit? Trene for MORO SKYLD?? 

Har du hatt treningsfri i TO dager?

I den ekstreme fitnessverden er det bare resultater som teller. Lavere fettprosent - lavere - lavere - skummelt lav - lavere. Muskelmasse. Hardere kropp. Symetri. Alt skal ha en funksjon mot Målet. Alt må være planlagt. Loggført. Hvile er bare greit hvis Planen sier det. Det er ikke lenger noe som heter å lytte til sin egen kropp. Det er bare målene som betyr noe. Det trenes for å vise seg fram på en scene én dag i klissete brunkrem. Det er nesten så de ikke har energi til å stå oppreist på den scenen - men det er dit de skal. For det viser viljestyrke. 

Min blogg er annerledes. For meg er fitness hverdagslek og funksjonell styrke. For meg er det viktigere at jeg kan ha treåringen på skuldrene så lenge han trenger det, enn å løfte tungt i markløft. Jeg vil ha overskudd til å lytte til barna mine når de prater og vise engasjement for nye leker og påfunn. Jeg vil ikke kaste bort energien min på å planlegge hverdagen med i hver minste deltaj! Jeg vil slappe av med mat. Jeg er ikke redd for sukker og fett. Jeg trener jo - det betyr at jeg har større tåleranse for nettopp denne typen mat. Større tåleranse betyr ikke at jeg aldri legger på meg. Det betyr at jeg kan spise litt mer sukker uten å bli syk av det. 

Baking på gang. Her tror jeg det går i potetlomper hos Bestemor. 
Ellers lager jeg mye vafler. Og oreokaker.

Jeg veier meg aldri. Jeg har en vekt - det vet jeg, for jeg tørker støv av den hver lørdag. Det hender jeg bruker den til å veie sandsekken min, eller sånne ting. Jeg måler kroppen min utifra klærne og speilbilde. Jeg har stort sett elastiske klær - så her er det mye slingringsmonn. Jeg er veldig forsiktig med å legge ut for mye bilder av meg selv i netto'n, for jeg vil ikke ha noe voldsomt kroppsfokus på denne bloggen. Hverken for meg selv eller for dere. Kroppen er fin slik den er. Det er ikke formen på kroppen som forteller om du er fit eller ikke. Det er hva den kroppen kan gjøre! Min kan gjøre push ups og hoppe langt, holde ut lenge og løpe opp trapper - og løfte bæreposer og barn! 

Jeg BRENNER for trening og jeg ELSKER resultatorientert trening. Det er motiverende med en plan, med loggføring og mål. -Så lenge resultatene dreier seg om at man kan ta en push up mer enn tidligere, mestre en ny øvelse, holde ut lenger og løfte tyngre. Perfekte magemuskler er liksom bare ikke helt min greie - det er kult det altså, og jeg synes det er stas når musklene mine titter fram under huden. Men jeg får ikke panikk av at de forsvinner under et lett fettlag heller. Jojo-vekt? Ja. Nei. Ikke akkurat. Det er heller naturlige små-svingninger som følger sesong og apetitt. Jeg er ikke akkurat bekymret. 

Det synes det var kult at magen så slik ut.

Jeg synes dette er like kult.
Magen er den kroppsdelen jeg generelt er mindre fornøyd med. 
Det plager meg ikke.

Jeg har nok økt litt i fettprosent i desember, og det plager meg igrunnen minimalt. Jeg har hvilt ut etter en utrolig stressende eksamensperiode, jeg har proppet kroppen med sukker og feiret bursdager med enda mer sukker og kost meg med familie og massevis av mat og enda mer smil. Har du lagt merke til at alle sosiale tilstelninger dreier seg rundt mat? Massevis av mat! Er det ikke herlig? Jeg digger det. Jeg ville ihvertfall ikke byttet det med én dag på scenen i glitrende bikini og rumpa i været! Ikke om jeg vant prisen for fineste rumpe i verden!

Nei, hold opp med alt tullet. Og lek deg med treningen! Nå er jula over og vi gjør oss klar for sommerformen og ny rumpe. Og da setter vi startskuddet med en 12 minutter killer-økt som virkelig får julefettet til å grine. Let's GO! (link til treningsvideo)

Smil fra Alanna
Finn den treningsplanen som passer deg og ditt nivå HER
Følg den slavisk.
Få resultater. 
Oppdag treningsgleden!

1 kommentar:

  1. Fornuftig tanke gang du har synes jeg!!

    Man må bare finne "sin" vei, så blir det bra!

    Www.divamamma.wordpress.com

    SvarSlett