Når man lytter til kroppen så må man stå på ski!

Å lytte til kroppen er ikke min sterkeste side. Men fordi jeg nå har jobbet med trening i et par år, begynner jeg å kjenne kroppen min så godt at jeg lettere kan vurdere når jeg bør la være å trene. Etter en periode med sykdom skal man være snill med kroppen sin og begynne forsiktig med trening. Hovedregelen er at man skal bruke like lang tid på en innkjøringsperiode som den perioden man var vekk fra trening.

Jeg var syk i en uke og derfor skal jeg altså bruke en uke på å komme inn i rutinene igjen. Og jeg må være forsiktig så jeg ikke pusher kroppen min for hardt. Immunforsvaret og kroppen trenger tid til å komme inn i vanlig gjenge og blir fullt restituert.

Jeg var redd dette skulle være eksepsjonelt vanskelig. Men etter økten på lørdag kjente jeg tydelig på kroppen i går at jeg ikke burde trene. Så da lot jeg være. Men jeg tillot meg en tur ut i snøen. Jeg har ikke brukt skiene enda i år, så nå fikk jeg en fantastisk mulighet til å ta jomfruturen min for denne sesongen.

Nå skal det sies at jeg virkelig suger på ski. Jeg fikk mine første ski til jul for to år siden og da var det 20 år siden sist jeg hadde eid et par ski. Jeg tror jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg har brukt skiene siden jeg fikk dem. Jeg synes det er morsomt å gå - jeg gjør det, men det er litt strevsomt å ta med en klædd på 15 kilo på ryggen i bæremeis...ihvertfall når man ikke er vant til den slags.

Denne gangen fikk jeg nesten skryt for skøytingen min. Kan man si man fikk halveis skryt når man fikk skryt for bare den ene siden? Uansett. Jeg gled og snublet og stottret meg fram. Men jeg falt bare én gang - selvsagt bare 200 meter hjemmefra. Og akkurat idét jeg begynte å tro på at jeg faktisk skulle greie en hel tur uten å ramle.

Her kan dere foressten lese om min første tur på ski etter at jeg fikk dem. La oss si at jeg var ikke helt i mitt rette element....

Alanna