Kunsten å nyte maten

FoodChoise of the Week var å nyte maten vi spiste - være takknemlig for den og kose oss med den. Ta oss tid til å lukte på den. Smake på den. Være bevisst på om vi har lyst på det vi skal spise, og om vi synes det er godt.

Jeg trodde dette kom til å bli enkleste utfordring i verden, særlig etter vannutfordringen - som virkelig var en utfordring for meg.

Men faktisk synes jeg det er fryktelig vanskelig! Jeg har stadig lite tid til å spise og har en tendens til å kaste i meg maten før jeg egentlig får smakt på den. Dessuten er jeg jo sånn middels opptatt av at det jeg spiser helst skal tilføre kroppen min noe lurt - men jeg har ikke alltid tid eller lyst til å lage meg et skikkelig måltid. -Så det er kanskje litt mindre variasjon i kostholdet mitt enn det som er optimalt.

I det siste har det gått mye i en blanding av Cottage Cheese, Kesam Vanilje, Skyr, Mandler, Rosiner og noe bær. Dette er kjempegodt og næringsrikt. Men ingenting er igrunn godt når man kaster det i seg i full fart uten å ha tid til å tygge, og når man spiser det flere ganger om dagen så er det vanskeligere å sette seg ned for nyyyte maten - man VET jo hva det smaker, man spiste det for bare noen timer siden, konsistensen er den samme og man er kanskje litt smålei?

Heldigvis har jeg en Helt som er utmerket på kjøkkenet. I går fikk jeg servert inderfilét med rosenkål og saltbakte poteter. Med en helt fortreffelig (et ord jeg aldri bruker) saus. Det var så godt at øynene gikk rundt i skallen på meg. Da burde det være lett å nyte maten, burde det ikke? Men nei - når det er så godt som dette, da har jeg problemer med å begrense meg. Det handler om å spise raskest mulig, gafle i seg maten som en galmann, omtrent slikke talerkenen etterpå og være superskuffet fordi alt er borte. Og dermed er jeg heller ikke tilfredstilt og ender med å fly i skapene for å finne noe godt å fylle på med...

Men jeg øver meg. Jeg prøver å være litt mer bevisst på hvordan jeg inntar maten og på hvordan den smaker og hvordan det føles å spise den.

Det skal sies at da vi i helgen var på familieutflukt til Mega på Lade, da smakte jeg på en masse himmelske greier, og jeg nøt hver eneste bit med god samvittighet - selv om mye av det hverken var sunt eller næringsrikt. Det kan ha noe med at jeg da nøt hvert eneste øyeblikk av dagen. Alt var dyrebart. Hver barnesmil, hver solstråle. Kanskje det er lettere å nyte maten hvis man allerede lever i øyeblikket? Kanskje det er det som burde være utfordringen? Leve i øyeblikket?

Barn lever i nuet 

- kanskje det er derfor de er så bevisste maten de spiser 

- enten de liker den eller ikke. 

Alanna