4. luka i julekalenderen

4. Luka i julekalenderen er Shelf Butt Exercise!

Gjør 4 stk.

Start i krabbeposisjon. 

Strekk ut et ben. 

Løft rumpa så høyt du kan.

Se hele videoen for å få med modifikasjon for nybegynnere.

Husk å gjøre luke 1-3 først!
Det kan hende du kommer til å bli litt anpusten etterpå.
Dette er helt normalt.
Du vil også kjenne en varme bre seg i kroppen din.
Dette er helt normalt.

For deg som vil ha en ekstra utfordring: 

Prøv å la høyre arm møte venstre fot og omvendt.

Fokuset er fremdeles å løfte rumpa så høyt du kan.

På denne måten vil du utfordre balansen mye mer,

så prøv å gjøre bevegelsen så kontrollert som mulig.

Alanna

3. Desember - Luke nummer 3!

Tredje luka i julekalenderen er Super Star Body Spring Exercise.

Gjør kun 2 stk.

Pass på å starte skikkelig på huk og eksplodér opp og ut i en utfall.

Se hele videoen for å få med modifikasjon for nybegynnere.

-Og ikke glem å gjøre luke 1 og 2 først!
Hele greia tar rundt 1 minutt og du trenger ikke varme opp først!

I dag har jeg gått rundt i treningstøy hele dagen, men jeg har faktisk ikke trent. Kroppen min er sliten etter to intense økter to dager på rad og det er superviktig å lytte når kroppen sier at den trenger hvile! Det er faktisk like viktig som det å trene i seg selv! 

Alanna

Ps. Beklager at jeg postet dette litt i seneste laget. Jeg har styra med barnebursdag hele dagen.

2. Desember - Luke nummer 2!

Andre luke i julekalenderen er Leaping Rock Climber! 

Gjør først luke nummer en og fortsett med 6 Leaping Rock Climbers. 

Hold magen stram og trekk navelen mot ryggen under hele øvelsen. 

Se hele videoen for å få med deg modifikasjon for nybegynnere. 

Jeg gjorde begge tidligere i dag, og faktisk kunne jeg kjenne antydning til pulsøkning!
I tillegg var jeg rimelig mør i skuldrene. 
Men det har nok med å gjøre at jeg trente ganske heftig i går kveld. 

Alanna

10 år og kick-ass PT!

Markus, min eldste sønn og jeg satt og stresset over leksene når klokken var halv fem på ettermiddagen. Vi hadde bare 15 minutter på å bli ferdig. Gutten skriver så det spruter og mamma prøver å hjelpe til for å få leksene unna raskest mulig. Mulig jeg hjalp til litt for mye, men pytt, pytt - ho mor har ikke vondt av å lære litt om Nordland hun heller. Vi måtte bare bli ferdig - for Markus skulle få være med meg på timene mine i dag.

Jeg elsker at guttene mine vil være med å trene sammen med meg. Men vanligvis orker de ikke være med på en hel time på treningssenteret. Det holder med de 12-20 minuttene vi trener sammen hjemme. Men iblant blir de nysgjerrige nok. Ivrige nok. Motivert nok. Og i dag var en sånn sjelden dag. 

Jeg hadde latt min sønn få lov å velge seg en sang selv som vi laget program til. Hoppetau, kom vi fram til, hoppetau er gøy - la oss lage noe med hoppetau. Så da gjorde vi det. Og gledet oss til å lære det ut til treningsivrige studenter av den litt tøffere sorten. HardCore er ingen pysetime. Den er for de som tør utfordre seg selv litt ekstra. Som virkelig mener alvor med treningen og som ønsker å se tydelige resultater. Og min 10 år gamle sønn er ingen pyse. Han gleder seg til å være med og mammaen har ingen tvil om at han kommer til å rocke timen. Han er i god form, gutten min. 

Leksene ble unnagjort, raskt men skikkelig, og i løpet av noen få kaotiske minutter hadde vi kastet på oss treningstøy, pakket bagene, fått på skoene og syklet av gårde i stiv kuling. Det er usikkert hvem som var mest ivrig og mest stolt. 

Så kom vi fram - og ble møtt med et hav av studenter og knasende stillhet. Eksamen. Jeg hadde glemt at det ikke skulle kjøres timer i dag! Skuffet måtte jeg forklare for min forventningsfulle sønn at vi ikke kunne vise fram den kule treningssangen vi plukket ut, analyserte sammen og laget program til. 

Men vi var nå likevel på senteret. Jeg vurderte å reise hjem igjen, men Markus var innstilt på å trene. Han kunne lage et nytt program, mente han. Han gjør ofte det hjemme. Små intense programmer på 12-15 minutter. Og litt trening ville jo være bedre enn ingen trening. Og hvorfor ikke her?

Så vi snek oss opp i aerobicsalen. Markus kikket rundt seg på alt utstyret og begynte å rydde fram bosuballer, matter og vekter. Og hoppetau. Han instruerte hvordan programmet skulle være. Hvilke øvelser vi skulle ha med. Skulle vi hoppe tau mellom hver styrkeøvelse, kanskje? Ingen dum idé, nei. Det var lenge siden han hadde trent sa han. Han ville lage et annerledes program enn før. Et lengere et. Lenger? Såe...15 minutter? 20? Jeg øynet håp om en treningsøkt jeg virkelig kunne få noe ut av. Det skulle være 3 deler og hoppetau i alle delene. Alt skulle kjøres to runder. Nei foressten, ikke den siste delen. Jeg skrev og han viste og instruerte og satte sammen øvelser. Og bestemte antall repetisjoner. Jeg smilte og sa at jeg godt kunne ta dobbelt så mange repetisjoner med hoppetauet (jeg vet jeg er mye raskere enn ham der, og det trengs noen hopp for å få opp pulsen). Han synes det var en fantastisk idé og la på dobbelt så mange repetisjoner på absolutt alle øvelsene. Til meg, altså. 

Ettersom programmet kom ned på papiret kjente jeg at jeg faktisk ble litt nervøs. Dette kom ikke til å bli noe lett program! "Men Markus, må vi ha hoppetau på siste delen også? Kan vi ikke ta en annen øvelse? Hva med denne?" Jeg hoppet et langt opp fram i en dyp knebøy med to små hopp tilbake. "Joda", sier han begeistret. "Jeg har lyst til å hoppe tau, men du kan jo ta 100 sånne istedet!" Jeg kjente jeg ble svett bare av tanken og prøvde å prute litt på antallet repetisjoner. Men nope. 100. 

Klar - ferdig - gå! Det pep i stoppeklokka og vi var igang. Det tok ikke så lang tid før jeg skjønte at denne økta kom til å vare en god stund. Ihvertfall for meg. Markus var allerede langt foran meg i leken. Etter 8 minutter var pulsen så høy at jeg snappet etter pusten. "Ikke ta pauser, Mamma! Kom igjen!" Hva i hælsike!? Jeg får ikke puste! Etter 15 minutter vurderte jeg for alvor å gi meg. Dette ble FOR hardt! Og skulle ikke den plankeøvelsen noengang ta slutt? 16, 17, 18...bare 12 igjen nå, så 100 hopp med tauet og nye 30 repetisjoner av den plankeøvelsen. Men i hæl**** har han kommet SÅ langt ALLEREDE? Pust, opp på bena, hopp, opp med knærne. 

"Jeg er ferdig mamma!". Jeg kikker på stoppeklokka og noterer tiden hans. Jeg er ikke halvveis enda. 

Del 3. Endelig. Jeg tror jeg er ferdig snart. Helt til jeg starter. Jeg puster, løfter, vrir, presser, hopper, bouncer og svetter. Og tar pauser. "Mamma, du bruker så lang tid!" "Jeg vet, vennen. Bare 13 til nå. Så neste runde." Jeg er kvalm og svimmel slik jeg bare blir når jeg virkelig pushes. Jeg skjønner dette kommer til å nærme seg en time før jeg bli ferdig. Markus løper omkring rundt meg som om han ikke har trent i det hele tatt. "Du bruker så lang tid, Mamma! Som straff så må du løpe tre ganger rundt salen når du er ferdig!" Skuldrene mine skjelver. Jeg kan ikke snakke. Men jeg nikker. Han er virkelig tålmodig. 

"FERDIG!" Jeg roper. Men bare inni meg. Og synker sammen på gulvet. Jeg er ferdig! Nei, jeg skulle jo løpe også. Klar ferdig gå, så løper vi. Jeg lar han vinne. Jeg trenger uansett å løpe meg ned og strekker ut bena og puster lettere. "Ta vare på lappen, Mamma! Så kan vi gjøre den samme økta senere!"

Gutten er snart 10 år. Han har akkurat knekket sin mor med trening. Jeg sitter her nå flere timer ettpå og skriver. Det er midt på natten. Magen er fremdeles gelé. Jeg gleder meg til neste gang!

Var det noen som sa stolt mamma?

Her er programmet. Du er nå utfordret! Husk å ta tiden på deg selv og skriv det ned i en egen liten bok. På den måten kan du prøve å slå din egen tid senere.

Men vær nøye med teknikken og holdningen!

Del 1 - 2 runder!

1) Hoppetau. 100 repetisjoner. 
Kjør high knees. Rett i ryggen, blikket opp og fram. 

Tar du utfordringen?

2) Running Push Up. 20 repetisjoner. 

Stå på Bosuballen (Har du ikke Bosu - stå på gulvet). Tell 4 "løp med høye knær" på ballen, legg deg så ned med føttene (eller leggene eller knærne, som er lettere) på ballen og ta en push up. 

Lag "brede skuldre", se skrått fram og trekk navelen inn mot ryggen. 

Brystet skal så vidt ned i gulvet. 

3) Hoppetau. 100 repetisjoner. 

Kjør high knees. Rett i ryggen, blikket opp og fram. 

4) Sumo Squat (knebøy med brede ben) & KneeUp. 30 repetisjoner. 

Få rumpa langt ned - under knehøyde! Løft et kne (annethvert) på vei opp. Ta pauser når du trenger det. Klarer du over 12 uten å ta pause - legg på mer vekt. En ryggsekk med ett eller annet, f.eks. 

Fryktelig lei alle bildene! ;-) 

Rett i ryggen. Stram mage. Senk skuldrene. 

Gjør alt dette en gang til, før du går over på del 2.

Del 2 - 2 runder!

1) Hoppetau. 100 repetisjoner. 

Kjør high knees. Rett i ryggen, blikket opp og fram. 

Kom igjen! Du klarer mer!

2) Plank Pick Up. Venstre side. 30 repetisjoner. 

Stå i planken med en hånd på Bosuballen (eller i gulvet). Ha en liten vekt (her: dumbell), eller en flaske fylt med vann/sand i venstre hånd. Løft armen som vist på bildet. Pass på at armen er helt inntil kroppen.

Coretrening!

3) Hoppetau. 100 repetisjoner. 

Kjør high knees. Rett i ryggen, blikket opp og fram. 

4) Plank Pick Up. Høyre side. 30 repetisjoner. 

Stå i planken med en hånd på Bosuballen (eller i gulvet). Ha en liten vekt (her: dumbell), eller en flaske fylt med vann/sand i venstre hånd. Løft armen som vist på bildet. Pass på at armen er helt inntil kroppen.

Gjenta det hele enda en gang før du går over til del 3. 

Del 3 - 3 runder

1) Crab Toe Touch & Break Dance Peak Press. 10 repetisjoner på hvert ben.

Start i krabbeposisjon. På alle fire, med ryggen mot gulvet. Løft rumpa høyt mens du prøver å berøre høyre fot med venstre arm. 

Snu deg så rundt ved å skyve høyre fot under venstre ben. 

Avslutt i en posisjon hvor høyre fot peker i taket, og kroppen din står i en A-posisjon med rumpa høyt. Gjør en push up mot panna. Vri deg tilbake ved å skyve høyre fot tilbake under venstre ben (som på bildet over) og stans i krabbeposisjon igjen. 

Markus gjorde en forenklet verson med ett-bens-push-up istedetfor pike press. Det er en knall øvelse, men man kjører litt andre muskelgrupper.  

2) Hoppetau. Eller. LeapBounce. 33 Repetisjoner Hopp langt fram i knebøy (rumpa under knærne, høy brystkasse, senkede skuldre) med to små hopp tilbake.

Gjør begge disse øvelsene to runder til. Ferdig. 

Markus tid: 26:40 

Alannas tid: 51:13

Alanna

1 Desember - Luke nummer 1!

Bak hver luke i julekalenderen er en styrkeøvelse. I morgen kommer en ny øvelse som vi legger til. Og slik legger vi til en øvelse hver dag fram til juleaften. På julaften får du beveget deg så mye at endorfinene hilser deg gledelig jul og du kan spise julemat med god samvittighet. God jul! :-)

Første luke i julekalenderen er Commando Push Up!

Gjør 6 stk. (altså: 2 stk, rollover, 2 stk, rollover, 2 stk - ferdig) 

Du kan fint gjøre denne uten å varme opp først. 

Se hele videoen for å få med deg modifikasjon for nybegynnere. 

Lykke til!

Alanna

Treningsansvar

Når du går inn på et senter for å trene, hva forventer du å få igjen for det? En ny kropp? Bedre helse? En god opplevelse? Sosialt samvær? Moro?

Jeg tror de aller fleste går på trening fordi de føler det forventes av dem. De håper på en god opplevelse og en del moro. De fleste sentere er flinke til å se kundene sine, og gjør hva de kan for å fylle kundenes behov og ønsker. En god opplevelse - check. Moro - check. Sosialt samvær - check. Ny kropp? Ikke nødvendigvis. Bedre helse? Litt, kanskje?

Men må vi virkelig velge mellom treningseffekt og den gode opplevelsen?

De aller fleste på et senter går dit på grunn av gruppetimene. Det er ingen tvil om at kombinasjonen musikk, kreativitet, tilgjengelighet, variasjon og en inspirerende instruktør trekker folk i flokk. Mange har trent gruppetimer i årevis - men resultatene ser ut til å utebli.

Er det gruppetimene som er lite effektive, eller er det bare deltakerne som jukser seg gjennom timene? Er det kanskje instruktørene som er lite flinke til å motivere folk til å gi det lille ekstra?

Joda, det kan være tungt å pushe seg og det er lett å ramle inn i en rutine og en vane hvor man kanskje bare gir 70% istedet for å pushe de siste prosentene. Men det er ikke "det lille ekstra" som er forskjellen på dissende deigklump og atletisk drømmekropp. Det kan være forskjellen på "godt trent" og "atletisk". Men så lenge man besøker treningssenteret to til tre ganger i uka, skulle det være mulig å se resultater av det!

Er det gruppetrenerne som er for dårlig til å utfordre folk? Følge opp? Se deltakerne? Motivere? Det er klart det er forskjeller på instruktørenes evne til å se deltakerne. Vi motiverer på forskjellig vis. Noen er flinkere til å utfordre enn andre. Noen er mest opptatt av å se på seg selv i speilet. Men stort sett gjør instruktøren alt hun/han kan for at alle på timen skal få best mulig treningseffekt. Samtidig som vi prøver å unngå å skremme eller fornærme kunden.

Jeg tror faktisk mange sentere er nødt til å ta på seg ansvaret for at effekten uteblir. Det er ikke grenser til hva som skal kvalitetsikres på en gruppetime. Det er regler for det meste. Hvordan musikken skal legges opp, hvilke trinn vi kan bruke, hvilken vei steppen skal stå og hvor mange snurrer vi har lov til å ha med, hva vi skal si og hvor vi skal peke. Og oftest er det godt begrunnet! Det er viktig at kunden får en god treningsopplevelse, føler mestring og har det gøy.

Men det er overraskende liten kvalitetssikring på hva folk får ut av timen! Det er sjokkerende hvor mange timer som kjøres med minimal treningseffekt. Det er utrolig hva sentere kan påstå og servere av løgner for å gi folk det man tror de vil ha! Og folk møter opp - kjenner melkesyra sprute og tror de har hatt en knalløkt - ofte uten noen virkelig gevinst. En egen time for mage, rumpe, lår - fordi "disse områdene krever ekstra oppmerksomhet"? (WHY!?!?) Body Pump presenteres som en styrketime, men er egentlig en melkesyretime med minimal styrkeeffekt (og kun om du er helt utrent).

Det er folkevandring inn på disse timene. Folk vil stramme opp (les: slanke) rumpa og lårene og de ønsker seg flat mage. Så derfor setter senteret opp en time med styrkeøvelser for mage og underkropp. "Fordi det er det folk vil ha". Really?? Ubalansert kropp og dårlig holdning? For det er det du får av å kun trene knebøy og sit-ups!

Du blir ikke sterk av å stå med 10 kg på stanga å trene biceps curl i 3 minutter - selv om det svir noe grønnjæ*** i musklene! Biceps er kanskje den minst viktige muskelen på hele kroppen - likevel er det den som ofte får størst oppmerksomhet! Jeg vet ikke hvordan du løfter dine handleposer - men jeg løfter den ikke opp og ned med albuen helt inntil kroppen! "Men folk elsker Les Mills konseptet Body Pump hvor man svetter og tyner seg gjennom 100 repetisjoner med knebøy mens det svir så kraftig i lårene at man er helt skjelven. De elsker det fordi det gir en fantastisk følelse å jobbe til musikk! Fordi det gir en følelse av felleskap å trene i flokk. Og de elsker det fordi de nå tror de har en godt alternativ til de bånn-tråkige treningsapparatene i treningssalen.

Ville de elsket det selv om noen fortalte dem at det ikke fantes treningseffekt i disse timene? Antakelig - folk elsker å bli lurt. Og treningsenterne går ikke av veien for å mislede dem og lure dem videre. Er det rart motivasjonen blant kundene varierer? De får jo ikke resultater!

Som Instruktør og PT blir jeg flau over landets store treningskjeder. Det er vår jobb å vite hva som er bra for kunden. Vi skal ikke gi dem placebo - vi skal gi dem resultater. Vi kan gjerne være kreative i prosessen. Det er mye som faktisk fungerer! Men å lyve? Snakke kundene etter munnen? Implisere resultater som ikke kommer? Den alminnelige kvinne i gata vet ikke at det er ved bl.a å trene ryggen at du får flat mage! Det vet vi og det burde vi stå for. 

Pinlig. Det er det det er. Pinlig.

Alanna

Jeg skal bare påpeke at det finnes sentere som er flinke til å bruke timer som gir effekt. Det er ikke alle som lyver. Men dette gjenkjenner desverre ofte de største sentrene og de store kjedene. 

På sofaen for å bli sterk

For en stund siden skrev jeg innlegget om restitusjonseliten, der jeg gjorde lett narr av dem som er redde for å bevege seg for mye av frykt for overtrening. Trene hver dag!? Det MÅ jo være klin kokos!

Og ja, for mange høres det kanskje litt drøyt ut. Men for meg er det livet. Det er mange ting jeg er nødt til å gjøre hver dag. Spise for eksempel. Spiller ingen rolle hvor mye er spiste i går, jeg kommer til å bli sulten i dag. Pusse tenner er et annet eksempel. Få i meg nok væske. Gå på do. Kle på meg. Dagligdagse ting som er en del av rutinen og en del av det som er forventet at jeg skal gjøre i løpet av en dag. Trening er bare en ny rutinebasert ting som er en del av mitt liv. Som å spise. Det må litt bevegelse til. Hver dag. Uansett hvor mye jeg rørte på meg i går, så kommer jeg til å bli rastløs i dag. Kroppen vår elsker bevegelse. Den lever for neste overload.

Sånn ja, trene til man griner! 

Neida, men man burde kanskje fjernet sminken før man begynte å svette! 

Men hver eneste overload bryter kroppen ned. River i muskelfibre, stresser hjertet, får kroppen til å jobbe på høygir for å forsyne de aktuelle musklene med nok oksygen. Det tar litt tid for kroppen å komme tilbake på plass igjen etter et sånt press. Det først når du setter deg ned for å hvile at kroppen begynner å jobbe for å bygge seg opp igjen. Sterkere enn før fordi den vil være istand til å møte en overload av samme typen uten å måtte jobbe like hardt. På den måten kan du pushe enda hardere neste gang for å få samme overloaden. Og så fort du hviler bygger kroppen opp til å kunne greie den nye utfordringen.

Det er når du hviler at du blir sterkere. Det er hjemme på sofaen foran TV at alt skjer. At kroppen tar på seg utfordringen til å klare enda litt mer neste gang.

Det ER viktig med hvile.

Noen får lære det på den sure måten.

Jeg har nevnt det før. Trening gir en ekstremt god mestringsfølelse. Den følelsen er utrolig avhengighetsskapende. For ikke å snakke om diverse lykkehormoner som speeder rundt i kroppen etter en liten økt. Det kan være fristende å gjøre dette hver dag. Kanskje flere ganger om dagen!

Jeg som jobber med trening og som kan så mye om trening som jeg gjør, jeg burde være forberedt. Jeg burde vite bedre. Jeg burde kunne si stopp. Jeg burde kunne sette begrensninger for meg selv. Tenke resultater mer enn innsats.

Men nei.

Allerede sist helg kjente jeg på kroppen at nå hadde det vært mye trening en stund. Kroppen min er vant til en heavy load trening og kommer seg fortere enn de fleste andre. Jeg pleier å legge inn restitusjondager, selv om jeg selv på restitusjonsdagene mine trener bittelitt. En liten, heftig økt på 10-12 minutter som roer ned rastløsheten, booster energien, skrur opp metabolismen og spruter lykkehormoner rundt i kroppen min. En så kort økt tar så liten tid for kroppen å komme seg fra, at jeg unner meg den selv de dagene jeg restituerer.

Men det må gå galt når den intense restitusjonsøkten på 10 minutter strekker seg over 40 minutter istedet og man ligger som slakt på gulvet etterpå med muskler som tyter av melkesyre og et hjerte som prøver å sprenge seg ut av brystet på en....

Mandag var det ny uke. Jeg kjente meg litt merkelig på morgenen. Skjelven, liksom. Men jeg tolket det som rastløshet og stakk avgårde for å trene en liten økt på et kvartér. Utrolig effektiv liten økt som totalt tok knekken på meg. Jeg begynte å grue meg til kvelden der jeg visste det ventet to gruppetimer hvor jeg var forventet å gi 110% og enda litt. Puls (enkel, men hard kondisjonstime) og HardCore.

Da jeg kom hjem kunne jeg ikke gå.

Utslitt dumpet jeg ned i sofaen og vurderte og sove der hele natten fordi jeg var usikker på om jeg i det hele tatt ville greie å bevege meg ut på soverommet. Og med viten om at jeg skulle tidlig opp for å ha en tidlig spinningtime...og en Kick-Off senere samme dag...

Sofaen <3

Spinningtimen dagen etter gikk forholdsvis greit. Kjekt med spinning er det at du setter bort kroppsvekten din og all motstand ligger i tråkket. Overtrent spant jeg i vei med 30 svette intervallere uten å komme opp i puls selv. Jeg svettet og pustet og gav det jeg hadde, men pulsen kom bare ikke opp. Noe som tyder på...nettopp...at man ikke er restituert. Ingen kunne likevel se det på meg at jeg ikke var helt på topp.

Helt til jeg skulle ha Kick-Off. Det er en time med slag og spark hvor kroppsvekten plutselig har alt å si. Spensthopp, utfall, knebøy, høye spark, jumpkick, push up....alt krever at man mobilererer kroppsvekten og flytter på den. Og har man ikke mer å gi, så greier man ikke lette fra gulvet, man greier ikke løfte bena eller flytte dem raskt nok. Så enkelt er det. Det er VELDIG tydelig om man ikke er på topp. Men proffesjonell som jeg er....tok jeg meg kraftig sammen....og sparket løs i en time på full energi. Jeg pustet lettet ut etterpå. Det gikk jo fint! Mye bedre enn jeg hadde fryktet. *puh*

Så kommer jeg hjem og igjen klapper kroppen min totalt sammen. Ikke bare kan jeg ikke gå skikkelig. Jeg kjenner at det blir vanskeligere å prate! Det krever rett og slett for mye energi å åpne munnen, lage lyder og forme ord. Kroppen min siger sammen og til slutt blir jeg tvunget til å bare legge meg til å sove. Jeg sov i 4 timer på sofaen (takk til en fantastisk Helt og herlige barn som lot meg få sove der helt i fred så lenge!) og like godt hele resten av natten etterpå.

Onsdagen er den første dagen jeg har tatt meg helt, helt, helt treningsfri (frivillig) siden slutten av juli.

Jeg kjenner at det tar tid å komme seg etter en slik krasj. Og jeg må gi kroppen min tid, samtidig som at jeg må gjennomføre timene mine på senteret. Hvordan løser man det, når man egentlig burde tatt total treningsfri noen dager? Løsningen for meg er rett og slett å sove litt ekstra på dagen. Imellom, eller etter treningene. Når man sove slapper man ekstremt godt av og dermed får kroppen mulighet til å kun bruke energi på restituere. Dette er ikke en vanlig rutine, men noe jeg gjør som et ekstratiltak hvis kroppen min bryter sammen slik den gjorde i begynnelsen av uken.

Sliten

Og selvsagt: det handler veldig mye om hva man putter i seg. Når man trener så mye som jeg kan man ikke være redd for karbohydrater! :-) Eller proteiner. Eller fett. Eller kcalorier for den saks skyld. Det skal være en viss balanse i dette, det er klart. Men kroppen holder så utrolig mye lenger om du tilfører riktig næring etter trening. Og imellom treningene ;-) Den restituerer mye fortere også!

Så søvn og riktig næring = rask restitusjon. Ihvertfall for meg.

Dette er ikke første gang jeg går på en smell. Dette er ikke engang på langt nær den værste smellen jeg har hatt. Det er nok ikke den siste heller. Det viktigste er faktisk å ta kroppen på alvor når den først gir kraftige signaler. Jeg kommer meg ekstremt fort igjen. I dag er det søndag og jeg kjenner at jeg er helt restituert og klar for to actionfylte timer i kveld! Hurra!

Det kan være en viss risiko med å trene.

Men det er livsfarlig å la være!

Alanna