Hvor kan man kjøpe det?
Er du en av dem som må tvinge seg på trening?
Du VET du burde trene. Du føler på det. Dårlig samvittighet. Komplekser kanskje? Litt mer mage enn du skulle ønske deg. Eller du trenger litt mer overskudd og VET at trening ville gitt deg det...men det er bare så tiltak!
For meg selve bildet på demotivasjon.
-Helt til nå! (Innlegg kommer)
Kanskje misunner du alle de som ser ut til å tyte over av treningsglede. Eller, misunner dem, du liksom. Blir sliten av dem er vel mer greia. Er det mulig å være såååå glad i trening, da? Og går det ikke utover familie og fritid og sånt? Hvordan får de tid til det mellom studier og jobb og familie og fritidsaktiviteter og venner og seg selv?
Joa, det er ikke egentlig det at du misliker å trene. Det pleier å føles helt greit når du først har kommet deg dit og står og hopper i en gruppetime. Zumba er faktisk litt gøy. Det føles tilogmed helt greit når du er midt i det styrkeprogrammet du har fått av en veileder. Du gjør det du får beskjed om, blir litt svett og passe sliten, og du er fornøyd om du har greid å besøke senteret to ganger i uka. -Noe mer enn det og du er redd for å bli lei. Du kommer og går litt i halvsøvne hver gang og har ikke noen klar formening om hvorfor du egentlig er der. Hvorfor jeg trener? Neish...jeg prøver å holde meg i form, da vettu... -Og håper ingen spør hva "i form" betyr - for det vet du ikke selv.
Egentlig trener du fordi du føler det er forventet av deg. "Alle" maser om at det er farlig å ikke trene, og du flashes med halvnakne kropper hele dagen. Ingen av dem har mage som din. Ikke celulitter heller. For den saks skyld. Du tror det er urealitstisk, men du har en liten drøm om å se ut bittelitt mer sånn som dem.
Egentlig trener du fordi du føler det er forventet av deg. "Alle" maser om at det er farlig å ikke trene, og du flashes med halvnakne kropper hele dagen. Ingen av dem har mage som din. Ikke celulitter heller. For den saks skyld. Du tror det er urealitstisk, men du har en liten drøm om å se ut bittelitt mer sånn som dem.
Ikke helt fornøyd med kroppen min her...
Resultatene er det litt så som så med. Vekta går litt opp og ned. Er ikke det normalt, da? Kanskje fikk du et glimt av bicepsen din en gang. Kanskje var du nedi den buksa som ligger innerst i skapet og mobber deg. Men så skjedde det så mye greier hjemme og på jobb eller kanskje var det eksamenstiden som forstyrret? Ferien ble litt vel lang? Det ble liksom lenger mellom hver gang du var innom og dørstokkmila ble lenger og lenger og så kokte liksom treningen bort i kålen og etter noen måneder som støttemedlem tok du til vettet og meldte deg ut. Ikke verd å kaste bort penger på noe man ikke benytter seg av! Det var egentlig litt deilig å bli kvitt skiten. Det gav deg bare dårlig samvittighet at du aldri avla besøk.
Du vet du burde trene. Du føler på det. Men sofaen vinner likevel. Det er så godt å sitte når man kommer hjem fra jobb. Særlig når man har vært på skolen først. Billig underholdning på TV og kort vei til sjokoladeskapet. "Har bakt muffins. Kosekveld med kjæresten i kveld <3" 4 people like this.
Du har egentlig forsonet deg med tanken på at du alltid kommer til å ha de ekstra kiloene.
Dårlige gener.
Eller er det dårlig vilje? Svakt menneske?
Motivasjon.
Hvor får man kjøpt det?
Spol fram til 1:09
Faktum er at motivasjon sjelden kommer av seg selv. Jeg kjenner mange tidligere sofagriser som i dag trener med innlevelse og stor glede. Ingen av dem våknet plutselig en morgen med en lysende pære svevende over hodet og liksom bare..."ååååååh, jeg bare må TRENE altså. NÅ, liksom. Det bare kløøøør i kroppen min! It's so strong I think I feel a SONG coming! What a feeling! Bein's believin!"
Ingen.
Motivasjon må lokkes fram. Læres opp, om man kan si det sånn. Motivasjon er som en superkraft som alle har tilgang til - man må bare lære seg å kontrollere den!
Og hvordan gjør man det?
Vel. Aller først må du slutte å være så tilfreds! Gå og finn et helspeil. Ta en skikkelig god kikk og spør deg selv: Er dette slik jeg vil være?
For tro meg. Herfra går det nedover. That's the ugly truth!
Hvis ikke!
Hvis ikke du BESTEMMER deg for å gjøre forandringer.
Men du må bestemme deg!
Motivasjon må lokkes fram. Læres opp, om man kan si det sånn. Motivasjon er som en superkraft som alle har tilgang til - man må bare lære seg å kontrollere den!
Og hvordan gjør man det?
Vel. Aller først må du slutte å være så tilfreds! Gå og finn et helspeil. Ta en skikkelig god kikk og spør deg selv: Er dette slik jeg vil være?
For tro meg. Herfra går det nedover. That's the ugly truth!
Hvis ikke!
Hvis ikke du BESTEMMER deg for å gjøre forandringer.
Men du må bestemme deg!
Alanna
Jeg tror mange tror at det å trene handler om å jogge seg ihjel. Å ha det vondt, ubehagelig og fælt. Å gjøre ting man hater.
SvarSlettJeg tror det handler mye om å finne den treningsmåten som fungerer best for en. Om det så er jogging, gruppetimer, ski, orientering, svømming eller aerobic. Å kunne finne den treningsmåten som gjør at man gleder seg til å trene.
For meg er det ikke den perfekte kroppen, sjokoladen jeg kan unne meg til helga, den flate magen, de lekre beina eller kiloene som har forsvunnet når jeg stiller meg på vekta som moviterer meg til trening. For meg er motivasjonen 99 prosent dominert av følelsen jeg vet jeg kommer til å få etterpå. For den kommer alltid!
Flott blogg, forresten! Jeg har blitt fast leser ;) Mye interessant å lese her inne. Dere er så flinke!
Det har du nok helt rett i. Mange tror nok de blir lenket til mølla for resten av livet.
SvarSlettSelvsagt må man teste flere typer trening. Men motivasjonen til å komme seg opp av sofaen for å faktisk gjøre nettopp det, kommer ikke av seg selv. Og et sted skal man jo starte.
Du er heldig. Du har kommet så langt at du trenger fordi du LIKER å trene. Fordi du liker det rushet du fåt når treningen er over og kroppen er full av lykkehormoner. Flott! Kan du huske hvordan du kom deg dit? Hvor startet du? :-) Kanskje har du alltid vært sportslig og trent?
Så hyggelig å ha fast leser! Takk! Nå ble vi frytkelig stolte her. <3 Jeg tror kanskje du er vår første... Så gratulerer? :-D
Så artig at du spør, for nei, jeg har ikke alltid vært glad i trening ;) Tvert imot! Aldri trent noe særlig før jeg ble student i 2006.
SvarSlettJeg har alltid blitt valgt sist i gymtimene og jeg har aldri vært med i idrettslag. Sisteåret på videregående (2005-2006) hadde vi en gymlærer som drepte all treningslyst hos meg. Vi måtte blant annet utføre bip-tester og etterpå stille oss opp etter hvordan vi hadde prestert, slik at den som hadde gjort det dårligst måtte stå helt til høyre, den beste helt til venstre. Det var jo grusomt. Folk grein. Han sa også at vi måtte spy hver time for å vise at vi hadde presset oss selv nok. Hvis greia med gym på videregående er å motivere folk til å drive med fysisk aktivitet senere i livet så hadde den læreren en god del å lære.
Vet du hva, jeg ble først glad i trening da jeg meldte meg inn i SiT idrett og oppdaget gruppetimer. For en fantastisk måte å trene på! Helt herlig! Jeg og mamma (var ansatt på NTNU tidligere) trente sammen og vi motiverte hverandre den første tida. Etter hvert gikk ting lettere, ettersom formen ble bedre og vi oppdaget stadig nye artige timer :)
Treningssenter ble altså løsningen for meg.
På medisinstudiet lærer vi hvor utrolig viktig trening er i forhold til helse. Ikke bare når det gjelder forebygging av sykdom, men også i forhold til rehabilitering.
SvarSlettDet kan jo hende at det sniker seg inn litt motivasjon der også ;)