Jeg har brukt så mye tid på å prøve å bli kvitt det jeg så i speilet. Så mye energi som har gått til å tenke på hvordan jeg heller skulle vært. Hvordan jeg skulle sett ut. Jeg skulle gjerne hatt lengere ben. Tykkere hår. Krøller har jeg ønsket meg siden jeg var liten. Jeg har ønsket meg en flat mage med harde muskler sammen med en rund rumpe og slanke lår. Jeg har ønsket jeg var smalere rundt livet, rundt brystet og over skuldrene. Jeg har ofte forbannet mine kraftige legger. Jeg liker ikke føttene mine, hendene er for store og kraftige.
Det er så mange ting jeg ikke liker ved meg selv. Så mange ting å rette på. Så mye skam og komplekser. Jeg liker ikke ansiktsformen min. Nesen som er for spiss. Leppene som er for smale. Ørene for store. Listen går og går. Det synes som om det ikke er den ting på kroppen min å være fornøyd med.
Jeg bestemte meg for å slutte med å bruke så mye energi på å mislike meg selv. Jeg bestemte meg for å bli glad i meg selv istedet. Jeg bestemte meg for å fokusere på de tingene ved meg selv som jeg faktisk virkelig liker. Det er faktisk flere ting, selv om man skulle tro det ikke var noe igjen. Jeg liker kreativiteten min. Jeg liker at jeg har evne til å få folk til å le. Jeg liker selvironien min. Jeg liker at ansiktet mitt er plastisk nok til å lage de merkeligste grimaser og at jeg dermed både kan få folk til å le og uttrykke følelsene mine effektivt. Jeg liker ryggen min. Den er sterk og den ser sterk ut. Jeg liker hoftene mine. De er akkurat passelig store og runde. Jeg liker armene mine. Jeg liker formen på skuldrene. Jeg liker - tro det eller ei - knærne mine.
Jeg har over årene blitt mer og mer glad i meg selv. Det er faktisk færre ting å mislike enn å like. Mange av de tingene jeg tidligere mislikte har jeg kommet til å like. Jeg har fremdeles en bred og kraftig kroppsbygning, men nå liker jeg den. Jeg har fremdeles kraftige legger - men de passer til kroppen min. Jeg har fremdeles runde lår, men de er runde fordi de er fulle av muskler. Magen har vært babystor tre ganger, likevel er den forholdsvis stram - selv om den muligens aldri blir helt skrapet.
Det er likevel lett å falle ned i skamgropa igjen. Det er lett å bli usikker. Det er så lett å ikke like seg selv. Det er så lett å se alt det flotte med alle andre. Det er så lett å se andres suksess. Andres smale midjer og lange ben.
Så flykter man fra seg selv. Ønsker seg bort i noen andres utseende.
Men vet man egentlig hvordan andre har det? Hvilke komplekser og usikkerheter andre har? Hun høye tynne med de lange bena - kanskje hun egentlig ikke liker høyden sin og skulle ønske hun hadde mer muskeldefinisjon? Eller kanskje hun ønsker seg enda tynnere?
Kanskje er det noen som ønsker å være nettopp som deg? Det du har komplekser for kan det være en annen som ønsker seg.
Jeg kan gjøre kroppen min til det beste den kan være. Noen ting kan jeg påvirke. De andre tingene - det lar jeg være som det er. Jeg vedder på at det ikke er så galt som jeg tror. Og noen dager - noen dager synes jeg faktisk at jeg er flottere naken enn jeg er med klær på. Hah!
Alanna
______________
On The Run. Workout
Set your timer for 10 and 50 seconds intervals. This workout one is simple and good. Push yourself hard - you can do this!
Here are the exercises and my scores:
FireCracker - 7, 5, 5
Pike Press Launch - 12, 12, 10
Courtsy Kick - 20, 20, 18
Courtsy Kick - 20, 20, 19
Reptile On The Run - 42, 44, 40
Really hard, but really very simple to learn and do. A kind of workout where you can really push your self.
Let me know your score on Facebook or G+!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar