onsdag 25. januar 2012

En god start og en brå slutt?

Har du noengang opplevd at du er klar for å starte et nytt treningsprosjekt? Motivasjonen er på topp og du har bare lyst til å komme igang. Hvis du nå bare kunne få alt til å ligge til rette! Hvis nå bare jobben ikke var så stressende. Hvis man bare ikke var så sliten når man kom hjem om kvelden. Hvis bare barna kunne oppføre seg. Hvis bare mannen ikke var så kranglete... Det var jo ikke sånn du hadde forestilt deg det skulle være. Det skulle jo være en start full av energi og motivasjon og vilje. Det skulle være rutine på plass med en gang og du skulle være så sykt fornøyd med deg selv den første uken du hadde gjennomført. Men det er fremdeles dag fire og du har bare trent én gang og du skulle egentlig trent i går og ihvertfall i dag, men det bare føles liksom ikke så fristende. Det føles liksom ikke riktig.

Det er lett å ta sats. Men greier du å lette?

Når vi jobber med å få inn en ny rutine skal det ikke så mye til før vi komme ut av den før den egentlig har fått etablert seg. Den minste lille ting kan være en unnskyldning for å ikke trene, selv om du egentig har lyst - det er jo bare livet som legger kjepper i hjulene for deg. Jeg snakker om det å ha en dårlig dag. Ett eller annet skjer som gjør at det liksom ikke føles så lyst og flott som man hadde planlagt at treningsstarten skulle være! Sjefen var sur på jobb eller du kranglet med kjæresten eller det var en eksamen du ble skikkelig skuffet over på skolen eller du greide ikke holde deg unna den sjokoladen enda du hadde LOVT deg selv å være flink med kostholdet. Du kjenner til det? En skikkelig smådeppa dag, helg eller kanskje en hel uke? Da er det liksom så lett å la være å trene.

Det tar 40 dager å få inn en ny rutine. Det betyr at de første dagene må du telle ned. Krysse av i kalenderen for hver dag du har maktet å komme igjennom og hver eneste økt du gjennomførte. Det er helt naturlig å snuble litt, misse en økt en dag, ikke få det til slik man hadde tenkt. Men ikke fortvil. Og for Guds skyld ikke gi opp! Du har så mange sjanser du vil og det er ikke uvanlig å krangle litt med seg selv og livet i starten. Det er ikke uvanlig å snuble seg framover for å klore seg fast i en rutine.

Sett konkrete mål. Det er så uendelig viktig at jeg kan ikke få presisert det nok. Månedsmålet kan f.eks være å greie å gå fra å ta Push Up på knærne - til å ta minst tre push up på strake ben, ukesmål et kan f.eks være å ha gjennomført 3 treningsøkter og øvd på tre push up hver morgen, dagsmålet kan være å få på seg treningstøy - trene - og å ta tre ekstra push up i løpet av dagen. Hvis dagens mål er å få gjennført en økt, så sett av et spesielt tidspunkt til nettopp det. Passer det best på kvelden så rydd plass i kalenderen. Ikke bare skvis det inn - men gjør det til en skikkelig event og post det i statusen din på facebook.


Skurrer motivasjonen?

Belønn deg selv. Si til deg selv at du kan få spille på x-boxen så fort du har trent. Eller kanskje løftet om en restitusjonssjokolademelk kan friste? Eller du kan dra på kino om du greier å gjennomføre ukesmålet. Eller du kan sette deg ned med avisen og koppen med kaffe etter at du har gjort de tre eksta push up-ne på morgenen? Tro meg - uansett hva belønningen er så føles det fantastisk å kunne gi den til seg selv når man er ferdig med en økt.

Og skriv opp - loggfør - hold oversikt! Det er så mye lettere å se hva du faktisk har gjennomført og hold fokuset på det du faktisk har gjennomført!

Kanskje må du prate deg selv til å få det til. Gi deg selv en vennlig klaps og si "husj med deg - du bruker mindre tid på denne økta enn mora di bruker på badet om morgenen". Begynn å rydde unna stoler og møbler som står i veien. Skift klær. Sett deg ned på gulvet (ikke i sofaen!!) og bare sitt der et par minutter i stillhet mens du klistrer på deg et smil og ser for deg en episode hvor du følte deg skikkelig bra.

Eller finn en annen seremoni som funker for deg.

Dette er ditt liv. Du har kontrollen. Det er din kropp. Du bestemmer over den - det er bakvent at den begrenser deg på noe som helst vis.

Alanna

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar