Resultatene av treningen din kommer an på tre ting: Hvor hardt du trener, hvor ofte du trener og hvor lenge du trener.
Men det viktigste av alt er at du trener jevnlig.
Ofte kan en "sakte-men-sikkert-metode" være tryggere og mer varig enn å kaste seg uti en halsbrekkende treningsrutine hvor målet er å gå ned i vekt raskest mulig og bli ripped innen sommeren selv om man ikke har tatt en knebøy på 10 år.
Noen mennesker bestemmer seg med hele seg. De er lei av livet sitt slik det er og er så klare for endring at de er villig til å gjøre hva som helst for å få det til. De legger om hele livet sitt i løpet av en natt, kutter ut fast-food og godis, trener dedikert hver dag på tross av at de ikke kan løpe mer enn 100 meter uten å svime av, og raser ned i vekt. Det er er fullt mulig, men det krever en utrolig viljestyrke, veldig konkrete mål og en klar plan.Så er det oss. Oss vanlige mennesker som gjerne vil, men som ikke egentlig er villig til å gi opp favorittsjokoladen, eller si nei til kake i tantes bursdag. Vi som er litt for glad i mat og/eller litt for lite glad i bevegelse.
Sånn som Helten, som kan være flink til å trene i perioder, men så komme han ut av det igjen slik at treningen blir sjelden eller i perioder helt fraværende. Han trener ikke fordi han synes det er gøy. Han trener fordi han føler at han må - selv om han liker treningen i seg selv. Det bare er liksom litt tungt å motivere seg til det på forhånd. Komme igang. Så utsetter han det litt til og finner et par andre superviktige oppgaver å gjøre først, og så går klokken og - ojsann nå måtte han jo på jobb - jøss, jaja, da rakk han det ikke i dag. Heller.
Helten kommer så vidt jeg vet aldri til å prioritere trening som det største og første i livet. Det kommer langt ned på listen over viktige ting og han kan ikke helt forstå meg som har trening som to-do-punkt nummer 1, uansett. Hvor mange ganger har han ikke vært frustert og irritert over at jeg utsetter det han mener er livet for å få inn de ti minuttene med svetting.
Helten min tar treningen når og hvis det passer seg. I noen perioder er han mer motivert enn andre og kan trene nesten hver dag. Andre perioder funderer jeg på om han har gitt opp treningen helt. Målene hans er diffuse, om han i det hele tatt har noen. Han tar de fleste effektene av trening som en bonus istedet for å se det som et konkret mål som er nådd. Joda, han drømmer vel også om å være rippa og muskuløs, men det er ikke mål som betyr så mye at han er villig til å jobbe konsekvent for å nå dem. Det er ikke engang sikkert han helt tror på at han kan bli det - nettopp fordi han ikke helt har viljestyrken som skal til. Det er vanskelig å si - han snakker ikke så mye om sånne ting. Det er rett og slett ikke sånne ting han tenker for mye på.
Så Helten har ikke trent mye (bortsett fra i perioder). Men han har trent jevnt. Han har aldri gitt det helt opp, selv om treningen i noen perioder stort sett har vært å sykle til og fra jobb. Det teller det også. -Særlig når hjemveien består av oppoverbakker og mannen helst vil fortest mulig hjem. Og når han først trener, så mangler det ikke på innsatsen.
Og dette har gitt resultater. Det er ikke snakk om store, revolusjonerende resultater. Ingenting har skjedd over natten. Likevel er formen en helt annen nå enn da vi startet å trene for et litt over et halvt år siden. Han begynte ganske raskt å gå ned i vekt og har i løpet av de siste 7-8 månedene gått ned mellom 8 og 10 kilo. Og i det siste har det begynt å vise seg muskler også. Særlig i øvre del av ryggen.
Ved start (sommer 2011):
Egentlig helt fornøyd med seg selv.
Men med viten om at trening er sunt og holder en frisk,
setter han likevel igang med å trene
Nå:
Gla'pondusen er borte og muskler begynner å vises på ryggen.
Strammere i kroppen og smalere i ansiktet.
Det viktigste er likevel prestasjonsendringene. Da han startet greide han knapt løfte sin egen kroppsvekt i Push Up, mest fordi styrken i core (mage/rygg - spesielt de små stabiliseringmusklene rundt ryggraden) var ekstremt dårlig, så selv om han greide å løfte seg opp med armene, greide han ikke stabilisere ryggen. Det er ikke sjelden jeg var bekymret for ryggen hans da jeg så han puste og pushe mens han svaiet som en hengekøye. Mens nå er hver eneste push up helt perfekt og han er veldig bevisst på sin egen teknikk. Kondisjonen og muskelutholdenheten var så dårlig at selv 12 minutters økter ble for mye. Ofte greide han ikke fullføre, og måtte gi seg etter bare de første rundene. Nå gjennomfører han intense økter på 30 minutter og noen ganger gjør han økten dobbelt! Han var veldig lite bevegelig og hadde kneproblemer. Hans første knebøy var ikke mer enn små knekk i knærne. Nå tar han skikkelige AirSquats med rumpa under knelinjen og selv om kneet fremdeles er en svakhet, så slutter han ikke lenger å trene bare fordi kneet krangler litt. Han er blitt flinkere til å utfordre seg selv mer. Lenge ble han litt skremt av at det ble skikkelig tungt og feiget ofte ut med modifikasjoner - selv om jeg visste han kunne greie tyngre øvelser. I dag utfordrer han seg selv og spør meg hvordan han kan gjøre øvelsene jeg setter opp enda tyngre. Han greier å gjøre dips med kroppsvekt. Han er helt stabil i alle balanseøvelser. Koordinasjonen er bedre. Han gjennomfører kompliserte øvelser uten å modifisere. Selv om han foretrekker de enkleste - fordi de er lettere å pushe seg selv med.
Fra Push Up med teknikk som dreper ryggen
Til Push Up med 18 kg på ryggen
Og det er helt greit!
Det er likevel så mye du kan oppnå hvis du bare er sta nok til å fortsette. En og to ganger i uka med en intens 10 minutters er bedre enn ingen! Å gå til jobben er bedre enn å ta bilen. Å sykle er enda bedre - særlig hvis du ikke er redd for å svette litt på vei hjem. Det er bedre å trene med litt for lette modifikasjoner, enn å ikke trene i det hele tatt.
Det viktigste er at du gjennomfører en svett økt eller to i løpet av uken. I perioder kanskje mer. I perioder kanskje bare en rusletur i ny og ne. Så lenge du beveger deg - så er du på rett vei.
Sakte er greit det også. Resultatene kommer. Det tar bare litt lengere tid før de synes. Og derfor er det ENDA viktigere å loggføre det du faktisk gjør. Fordi endringene er små og framgangen går med museskritt. Men den kommer. Det kan jeg love.
Alanna
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar