tirsdag 17. juli 2012

SummerChallenge #3: Climb a Tree!

Hva trener vi egentlig for?

Mange vil nok først og fremst tenke på at det har noe med utseendet å gjøre. Man vil se fit og flott ut. Muskler og stram rumpe.

Men jeg vil oppfordre dere til å våge leke mer med kroppen. Utfordre den, ikke bare med sprø og vanskelige øvelser i treningsøyeblikket. Men hoppe i det og leke som barn for å kjenne at kroppen fungerer. Vite at du kan. 

Jeg utforderer dere til å øke den daglige bevegelsen. Den naturlige bevegelsen. Vi har allerede hatt to SummerChallenges. Den første handlet om å få i seg nok vann. Hang du med på den? Jeg prøver fremdeles å få i meg nok vann. Det er dager hvor det er vanskeligere enn andre - men jeg har det hele tiden i bakhodet. Vann er så utrolig viktig for den basale helsen vår - for at kroppen skal fungere optimalt. Og er det ikke nettopp det vi trener for?

SummerChallenge nummer 2 handlet også om det mest grunnleggende du kan gjøre for helsen din. Nemlig å gå. Jeg utfordret dere til å få inn 30 minutter gange i løpet av dagene denne måneden. Hvor mye går du hver dag? Det er naturligvis litt opp og ned hvor mye man flytter seg rundt. Men for alle kan det være en god idé å reise seg fra sittestillingen og bevege seg rundt i noen minutter. 10 minutter her og 5 minutter der - det blir noen skritt av det!

Hvor lenge siden er det du klatret i trær? Når sluttet du med det? Og hvorfor? Fordi du ble voksen?

Jeg beveget meg opp i et tre for første gang på årevis i dag. Det var superskummelt. Halvveis opp i treet kom jeg på at jeg ikke er så overbegeistret for høyder. Og jeg var plutselig veldig klar over at jeg totalt manglet sikring og at noen av greinene virket i overkant tynne... Men jeg gjorde det likevel. Skjelvende, mens jeg klamret meg fast og pustet tungt - av redsel.

Det er helt tydelig at dette er noe jeg må gjøre oftere. Det var nesten flaut å komme halvveis opp for så å klatre ned igjen. Mens min sønn var helt oppe i toppen som om det ikke var noen sak. Jeg måtte innse at det er kun jeg som setter begrensninger for min egen kropp og min egen psyke. Det er så mye lettere å holde seg på bakken der det er trygt. Skylde på at man er blitt voksen og er blitt "for god" for sånne barneleker.

Folk betaler i dyre dommer for å hoppe i strikk og utfordre sine egne redsler. Mens man egentlig kanskje ikke trenger gjøre mer enn å klatre opp i nærmeste tre for å kjenne at man lever.

Alanna

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar